Odd’s blogg fra nulløpsavslutningen 08.10.22

Serievinnere 2022

Cupvinnere. 1. 2. 3. og 4. plass

Torill og Karl, vinnere av ekteparklassen

Gruppa

Spreke 80-åringer

Alle med 15 løp

NULLENE SATT LØST I NYDELIG HØSTVÆR

OG HYGGELIG GJENSYN MED KLUBBHUSET !

At det ved avslutningsløpet i 2019 faktisk skulle gå tre år før en igjen skulle oppleve Schjongslundens høstgule blader i den avsluttende jakten på smultringtall, var jo en helt absurd og utenkelig tanke. To tapte sesonger ligger der bare som et nullopgjør en bare må legge bak seg. Et femtitalls felt var i alle fall beredt til å riktig nyte en aldeles nydelig oktoberdag i dette mosjonsvennlige området ved Storelvas bredd. Med noe ulikt ambisjonsnivå selvsagt, for tross alt ligger det et visst konkurranseelement i bunnen og kampen om å kunne kalle seg årets Nulløpsmestre i de forskjellige klassene. I forholdsvis nullfattige løp senhøstes ble det et meget positivt punktum med halvdusinet fullt av det forjettede tallet. Både Brit Sandli og Eva Gulbrandsen som i lange tider har fulgt hverandre på «Dronningtoppen» lyktes med full klaff, hvilket betyr at Brit fortsatt troner øverst der med 52, og pustes i nakken av Eva med 51. Svein Dahl noterte sin 38. og Ståle Fines, i en sesong med fire nuller, har nå 28 i sitt totalregnskap. Aril Bekkåsen løp inn til sin 17. og Liv Berg sin 16. Det knyttet seg selvsagt spenning til Cupens gull- og bronsefinaler, Ville tidenes cupspesialist, Karl Hermod Aarøen knipe nok en tittel? Tore Tellefsen var i sin første finale. Om det var respekten for den garvede veteranen som ble avgjørende skal være usagt, men 7-tallet holdt ikke mot Aarøens 2’er, som dermed kunne gratuleres med sitt femte vinnertrofe i cupen, som han også var den første vinner av i 1993. Bronsefinalen ble en tett affære mellom Brit Sandli og Karl Munkerud. Karl’s 2-tall ville ikke vært noe dårlig vinnertall og verd sin tittel, men når Brit kunne oppvise nullen så var «bronsen» i boks for spinnesiden. Det var for øvrig i kortløypene de forventede duellene ville oppstå i sekundkampen, og den nevnte nullen til Brit avgjorde en klar seiersmargin i jentenes tevling. 34 ble vinnertallet, mens Eva Gulbrandsen og Anne Lise Dølerud begge endte på 41. Det var Brit Sandli’s tredje kortløypevinst, de øvrige så vidt langt tilbake som i 1995 og 96, så her kan man gjerne si som det står på TINE’s melkeprodukter «ofte god etter…»I guttas avgjørende duell kan en gjerne ta i bruk ordet «fotofinish, for her endte Knut Olberg og Karl Munkerud begge på 31 sekunder, men Knut’s «nullrush» på reneste Klondykemaner på forsommeren med fire på rappen skulle vise seg avgjørende mot Karl’s ene. Knut’s første kortløypeseier siden han «konverterte» og etterlot seg langløypetriumfer i 1999 og 2002. Det ble klar luke til Karl Hermod Aarøen, Gunnar Kvifte og Tore Tellefsen på de neste plassene. Deltakelsen i de lange løypene kan bare betegnes som skuffende lav i år. At kun to av hunkjønnet får med seg 15 løp må en nesten kalle «under sperregrensa». Berit Hvinden Dahl skal imidlertid ha all den kred hun fortjener for å fortsatt entre de lengre distanser. Tre seire har det tidligere blitt, den første så vidt langt tilbake som 1990, og en «The Double» i 1998, da hun også vant cupen. Riktignok er det en drøy håndfull som har vært innom i årets sesong, men Cecilie Tomter har vært den eneste reelle utfordreren med kvalifisert løpsantall. Her må det altså jobbes med saken.  Et mannefall må en vel også ha lov til å kalle det når kun 11 kjemper om tittelen i karenes lange løype. En av nulløpshistoriens klareste seire kan imidlertid Torkil Myrvold gratuleres med. Hans første faktisk i en sesong da han var en av de tre som noterte fire smultringer, og endte på 32 som det seirende tall, med meget klar margin til Vidar Skjeggerud og Aril Bekkåsen.

Det lyser også ei klar varsellampe over deltakelsen til den aller yngste garde. Kanskje en skoleoffensiv kunne vært en tanke her? I alle fall kunne Aleksander Sørsveen  utropes som årets barnevinner med 15 løp og motta sine vel fortjente premier.

«Nå er det sjette gongen» heter det i ei Prøysenstrofe, og det kan vel også Torill og Karl Munkerud gjerne nynne med i, for nå var det sjette gangen de kunne motta premien som vinner av «Trimpar»-klassen, klart foran ekteparene Sandli og Tellefsen.    

Innomhus vanket også andre former for premieringer og utmerkelser. Høyst fortjent til de to håndfuller som ikke har «skoftet» et eneste av terminlistas 23 løp; Berit og Tore Tellefsen, Torill og Karl Munkerud, Eva Solnes Pedersen, Ragnhild Holen, Oddvar Larsen, Karl Hermod Aarøen, Bjørn Steinkjer og Vidar Skjeggerud.

Da det for noen år siden ble besluttet med en Diplomutmerkelse til ferske 80-åringer som fortsatt befant seg i løypene, hadde man neppe i tankene at folk stadig blir «yngre». Derfor kan man vel si at det er en rimelig ungdommelig look på de som kunne motta det innrammede Diplomet denne gang. De som var tilstede var, Liv Gjerdingen, Ragnhild Holen, Karl Hermod Aarøen, Terje Sandli og Odd Hølen, mens Ingrid Gulbrandsen og Ragnar Gulbrandsen også hørte med her, samt Sverre Thune som er den fjerde som mottar 90-års heder.

Heder vanket det også til de som går under betegnelsen «Gruppa». Det vil si den administrative staben som sørger for at ting er på stell gjennom en lang sesong. Alle har sine spesialoppgaver, Terje Sandli, Erik Monserud, Torill Munkerud, Tor Søgnen, Tore Tellefsen, Øystein Ringnes, Knut Olberg, Vidar Skjeggerud og Odd Hølen. I likhet med gaven til de med alle løp, så ble de også her av Brit Olaug Monserud overrakt hver sin eksklusive ledlysrefleks som virkelig lyser opp i høstmørket.

Webansvarlig Knut Olberg var jevnt i sving med kameraet så det skal ikke mangle fotografisk dokumentasjon på begivenhetene både ute og inne. Torill Munkerud dirigerte loddtrekningsseremonien med et stort antall gevister, og Fruktkurven?, den dro Liv Gjerdingen med seg til Jevnaker.

Stor TAKK til Torill og hennes allierte for et bevertningsbord med mye godsaker, og alle og enhver især som sørger for at det hele er en hyggelig sesongavslutning.

Takk for i år !